x min som det står litt om lengere bak her har kommet tilbake,
vi var bare sammen i noen mnd men han rakk og såre meg mye på de få mnd vi var sammen.
ikke nok med at han løyv under hele forholdet, tvingte han meg flere ganger til sex (og da mener jeg skikkelig tvinging med og bli sur og kjefte,og nærmest trenge seg på)
det var noen grusomme opplevelser siden jeg bare noen mnd før hadde blitt voldtatt og forsøkt voldtatt noen år før det,
(alt står i tidligre innlegger)
det vi hadde sammen var ikke noe lykke det har jeg lært først nå,
når jeg har truffet den beste gutten som finnes.
jeg skjønner nå at han ikke hadde lov til og behandle meg slik han gjore og at han faktisk tvingte til seg sex..
nå som han har flyttet tilbake er det mange følelser rundt det,
da jeg så han fikk jeg en klump i halsen og magen som var lik den jeg fikk da jeg møtte voldtektsmannen min første gang og enda får.
jeg ble rett og slett livredd for han,
trodde jeg var kvitt han da han flytta men nå er han kommet tilbake og jeg kommer aldri til og bli kvitt han.
han er en av de få jeg kan si at jeg hater og da mener jeg virkelig HATER…
han har påført meg så mye smerte som enda ikke har grod, kommer alltid til og ha arr inni meg etter det han gjore, og det hjelper ikke noe at han var utro og holdt på meg anfettamin under hele forholdet
(noe jeg ikke la merke til forde jeg var blind av “kjærlighet”)
går det ann og bli så dum?
blind av kjærlighet, ja nå vet jeg at det er sant, er akkurat det jeg ble