jeg er så stolt av kjæresten min<3
når vi møttes for snart to år siden var han så å si alkoholikker, eller han drak hver dag men bare to tre øl, på det tidspunktet var jeg slik at jeg ikke skulle bli sammen med noen som drakk ol, (siden han det ble slutt med rett før var narkoman)
så ejg sa til gutten min at han måtte slutte og drikke i to mnd for at vi skulle bli sammen, så det gjore han, go guten min vettu, han hadde kjøpt en kjempe fin ring dagen etter vi ble kjent og skulle spør meg
om vi skulle bli sammen på nyttårsaften<3
men sånn ble det ikke=)
vi ble sammen 25 desember og da hadde det gått ca 1 mnd siden han sluttet og drikke, (på det tidspunktet viste ikke jeg at han hadde kjøpt ringen,)
så på nyttårsaften gikk han ned på kne (og jeg tenkte jo mitt) og spurte om vi skulle være sammen for alltid, så sa han at han elsket meg og at han aldri hadde følt slik før, jeg ble jo helt betatt=)

etter det har det vært en drøm, ikke har vi hatt noen krangler (men diskusjoner har vi hatt) nå har vi bodd sammen i 1 mnd og alt er bra..

historien hans før vi ble sammen var at han var narkoman, solgte og hele pakken, men nå har det gått to år siden han tok stoff sist og drikker gjør han kun når jeg gjør det,
elsker han over alt, ingen kan noen sinne komme mellom oss<3
(vi har begge lyst på unge og han tar det like tungt som meg når testen er negativ, jeg vet at han kommer til og hjelpe meg kejmpe mye når ungen kommer og han kommer til og være den stolteste når ungen kommer)
hehe ble vist litt lang men ville bare fortelle dere hvor herlig han er…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

gutten min:)

gutten min og søstera mi=)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

da jeg så deg første gang trodde jeg på alt du sa, jeg var nok egentlig bare glad for å få oppmerksomhet igjen, var en stund siden og du var i tilleg eldre enn med så da følte jeg eg vakker.

jeg husker godt at jeg trodde på det og alt du sa, vi hadde det fint en stund og jeg husker ikke riktig når det startet men plutselig ble alt snudd på hodet.

den snille, hjelpsomme gutten jeg kjente å var sammen med, han som trøstet meg når jeg var lei å som var tolmodig endret seg helt,jeg husker den gangen du plutselig skulle hjelpe tommy med å levere matvarene, det var en onsdag å du skulle komme til meg på torsdagen, du kom aldri den dagen, du var ute å kjørte med han helt tl søndagen, først da fikk du dårlig samvittighet å kom hjem, det viser seg at du hadde sovet hos to jenter men ingen ting hadde skjedd altså.

så begynte du med det at du trengte tid for deg selv osv, husker ikke hvor mange ganger du sa det men mange var det hvertfall, jeg ble lei meg og var redd for å miste deg, men nå forstår jeg at jeg var redd for å ha det bra igjen, for jeg hadde det ikke bra sammen med deg, du torturerte meg, du gjore aldri noe fysisk men du ødla meg psykisk.

så gikk det litt bedre igjen inntil du kom på skolen å fortalte at du hadde tatt pepper (amfettamin) i 4 uker (noe som viste seg å være hele forholdet), etter det stolte jeg aldri på deg mer, jeg gjore det slutt noen uker etter å du knuste alt som var pga det, jeg ble redd å ringte faren din i drammen, det endte med at du kuttet deg (det er stygt å si det men er lei meg for at du ikke tok livet ditt) å han kom å hentet deg.
en uke etter kom du hjem igjen, du gikk ned på kne å spurte om jeg ville bli sammen med deg, dum som jeg var svarte jeg ja, dette var noen dager etter jeg hadde mistet mormor, jeg dro i begravelsen å da jeg kom hjem å hadde det jævlig ringte du å sa at du var hos B for å se på idol eller noe å at du skulle overnatte, du ringte meg kl 3 på natten å sa at du måtte tenke, etter på forsto jeg at du hadde hatt sex med ho den natten å sikkert flere ganger før også.
jeg slo opp med deg dagen etter å nå angrer jeg på at jeg noen gang ble kjent med deg.
du er den eneste jeg kan si at jeg virkelig hater, for du har gort meg så mye vondt at jeg virkelig ikke unner deg noe godt i livet,.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende