nå har jeg og typen pratet en del.
vi har bestemt oss for at vi vil ha barn snart
(det har vi vært bestemte på en stund nå).
han er klar og jeg er klar,
men det blir ikke før på nyåret forde jeg vil gjøre
meg ferdig med skole først.
han skal kjøpe hus nå,
jeg komemr til og ha fast jobb når ungen kommer og det har han også.
mamma og pappa støtter oss,
vi har pratet med e om det og de sier at de syns det er greit å at de skal hjelpe oss.
ja jeg vet jeg er 17 og ung og alt det der,
ja jeg burde nok vente noen år,
få rast fra meg og alt det der,
jeg har hørt det så mange ganger,
vet at et barn ikke er en valp,
er klar for annsvaret,
er klar over at det blir slit men det vil også bli noe jeg og typen har prata om,
begge er klar for det, vi vet det vil skje og vi er enige i at vi vil ha unge så tidlig.
jeg komer tross alt til og være 19 når jeg får barnet ca (hvis jeg kan få barn selvfølgelig) men jeg vet at jeg vil klare det..
dette er altså våre planer,
om vi holder de vet vi jo ikke enda men en god mulighet for det..
til dere som tror ungen vil få det vondt vil jeg bare si at det vil den ikke den vil få det kjempe fint,
typen er 25 for de som lurer og jeg er 18 om noen mnd,
dere syns kanskje jeg er ung men jeg syns ikke det,
jeg syns det er passende og få barn om et år eller to.
men begynne og prate om det nå
